Nerveboogie

Det er lenge etter sengetid men jeg trenger lenger tid For huet er i opprør som en taxikø ved stengetid Og gammal fyll som henger i etter uker med nok gin Har lagt et uklart skille mellom virkelighet og oppspinn Jeg ligger her skadeskutt, temmelig tom sånn passe fucka Men tar det slutt? Nei, det er hemmelig rom i bånn av bøtta Men jeg nådde den og traff hardt med et vilt brak Kommer meg opp via straffbare tiltak Skaff meg bare en pils – takk – Detta blir den siste – mister triste tanker, en dose daglig eskapisme Holde fasaden – men noe sitter helt Støpt i min samvittighet - frykt, skam og bitterhet Usikkerheten i meg gjør opp bål Og prøver gjøre kål på meg og mine gjøremål Og fører til bortsløste år i døve kår Jeg prøver være sterk men er slitt mann Har beina på gjorda, men shit jeg står i kvikksand Ett øyeblikk mann, jeg trenger tid for meg selv En drøy replikk kan gjøre at jeg forblir for meg selv Så jeg søker trøst i hiphop – men går på en lei smell En del av et miljø som er en parodi på seg selv De går på scena, sett det på en haug gigs Det er en flau vits, jeg vil fly vekk som Lenny Krawitz Non ganger ønsker jeg aldri å se mer av det Andre ganger er jeg stolt av å være en del av det God kunst blir til påvirka av fyll og galskap Med andre ord er rima mine verdt en mill så betal snart Noe tar tak – jeg hører stemmer inni meg Lar alkoholen binde meg Og sakte så forsvinner jeg Og blinder meg – en rangel fører fort til at man krangler litt Så alt jeg gjør og sier skulle hatt 30 dagers angrefrist Hoder hamrer vilt og speilet gjør meg vettskremt Skamfull og beklemt som synet av en gammel glemt bekjent Cuts & veggene nærmer seg Jeg tar ei flaske Jack og drekker til jeg går i bakken Står her naken, blotta for fornuft det reiser seg hår i nakken Sover knapt men blikke kvitt mareritt Det er hakk i underbevisstheten samma tanker på repeat Jeg sanker sprit – et herlig syn her jeg super ildvann En skygge av meg sjøl en uflidd og luguber villmann Elendig tilstand – jeg er mildt sagt sinnsvak Hører helsevesenet denna skiva så blir jeg nok innlagt Alt blir skrinlagt – jeg bitter som bedratte nonner Håper snart at de sovner tror jeg er besatt av ånder Gråter innvendig blikk og uttrykk sier sitt På tide med et dypdykk i arkivet over livet mitt Hver dag er lik – hvor er stresstopper, jeg lurer mann Hvor er alle lyder hvor er gresshopper og fuglesang Jeg turer fram – og later som jeg klarer meg Mens sjelen råtner, snøen som falt i fjor har begravet meg