Når nettene blir lange

Jeg har ei skive å sleppe, men det trekker ut Har ei skive å mekke, men jeg sitter her og drekker brunt Gnisten ebber ut – og det er svovel i vinden Jeg fatter ikke poenget, men jeg hånler av vitsen Fåkke brukt erfaringene, som en sovende kilde Har en bunke negativer av språklige bilder Men alt jeg framkaller blir til sårbare linjer Står aleine og vinker mens horisonten forsvinner Passerer bygninger men det går meg hus forbi Burde sikkert sagt det for lengst: Du er fri Jeg er fanga. Men. Jeg Skal slutte å syte om det For vi er forbi det absolutte frysepunktet Når nettene blir lange og kulda setter inn Når man trekker seg tilbake og ingen slepper inn Alt som glimrer med fravær ække gull Sku ønske du var her når Kvikksølvet nærmer seg null Kvikksølvet nærmer seg null Dansen er over – lokalene er tomme Det er Tunge – jeg har skutt elefanten i rommet Stod og tenkte ” mann, du kan ikke bomme” Nå har jeg klumpen forma som et kadaver rundt foten Lukta av noe som en gang var et kjempesavn Er blitt et minne som jeg ikke klarer hente fram Dét ordet - som en gang mente mer enn alt Er bare et jentenavn, bokstaver på gjemte ark Brente ark! Nei, fuck it – jeg har glemt deg alt Brua står i gamle flammer, Lufta kjennes klam Stemningen er tam – og kanke føles på Jeg venter på neste sjans – og tenker.. Hva gjøru nå? Når nettene blir lange… Jeg så blikket da du gikk ut stille Jeg sa du kunne få alt hvis du ville Svaret var et resultat av misbrukt tillit Det virker som vi bare går rundt i sirkler Det dreper ingen, men gjør meg ikke sterkere Men det at jeg veit det, si meg – hva hjælper det? Jeg skulle holdt de jeg ønska litt nærmere Sånn ere. Jeg får vel lønna mi i hælvete --- Når nettene blir lange og kulda setter inn Når man trekker seg tilbake og ingen slepper inn Alt som glimrer med fravær ække gull Men jeg sku ønske du var her når Kvikksølvet nærmer seg null Kvikksølvet nærmer seg null