Hjem

[Vers 1: Phreske Phred] --- [Vers 2: Ormstunge] Navnet er Ormstunge, poet og drømmer Den bortkomnesønnen, en bohem og lømmel Hater på alt, setter dumhet på prøve, Er plaga av angst og er plumbert for følelser Jada. Men hva da. Når krokene tømmes Når teppet går ned pog bildet går opp i sømmen Og den som står igjen ikke er Tunga - men Jørgen Med samvittighten som dommer og bøddel For non drømmer - dem lar seg ikke vekkes fra ække vekk i mårra og det er mye man kan knekkes av Og hverdan er bare nederlag på nederlag, det er da et sted og dra Kan værra kjekt og ha, sjekk det mann Jeg kommer E-18 Hjertet slår tre ganger Ned Lierbakkana jeg gliser når jeg ser Drammen Samma faen, jeg har aldri glemt og kommer alltid tel å kalle Drammen .... Hjem [Vers 3: Ole O] ---