Ubestemmelig

[Refreng] Uansett kor mange dager det går E det alltid samme gamle sammenhengen, gjengen jager Para, para, spenn, spenn, gelt, gelt Du vet [Vers 1: Lars Vaular] Innviklet stil utviklet til nokke uforglemmelig, innviklet stil utviklet til nokke ubestemmelig Innviklet stil utviklet til, innviklet stil utviklet til, innviklet stil utviklet til nokke ubestemmelig Uangripelig, for med slik en stil gjør eg nokke ubetydelig nydelig Hver bydel I min by e skyhøye på stilen, eg gir til de, ga til de, har gitt til de Men nokken folk har’kkje en dritt å si, men snakker som faen, sett fem fjær blitt til bly rundt om her Aldri tenkt på å bytte by, men dette her drittet e drit, det føltes som eg va smittet av HIV Det va smittefare, I smitt og smug ble folk infisert av min stil Tekstene va inspirert av mitt liv, men ka inspirerte no de her Ungene til å si at de va tunge som fy og gjengen de’es va hard Men eneste gjengen I by’n, det va jo gjengen til Lars Og gjengen min e folket, folkene mine e stolte fra første I første til trettiførste I tolvte Ja vi griner, men vi smiler mer, mens du lider av medlidenhet Vil du se ka som skjer I ditt liv, så lev Vil du ha mer enn du har kan det bli problem, eller problemer Kun ett liv å leve, kun en ener Uansett kor mye nokken tjener, vil de alltid mene at de fortjener mer og mer og mer Av den der kaken mens eg lener tebake, så eg ser på saken, eg har aldri sett på maken Lener meg tebake, mer og mer av kaken, så eg ser på saken, eg har aldri sett på maken [Vers 2: Vågard] Det e’kkje lett å være rebell I et velfungerende samfunn Eg vet ingenting om sult, eg e’kkje Hamsun Eg fyrer opp en feit, og ler en lang stund Lett å skjønne vitsen, vanskelig å løse gåten Eg e fanget av en mangel på grunner til å kjempe Vi e barn av en fortid som alle sammen glemte (Det e sant) Eg jobber hardt for å være en god konsument Selv om nestekjærlighet burde vært en god konkurrent Til å danne grunnlaget for de verdiene eg har Framfor de materielle verdiene eg har [Refreng] [Vers 3: Girson] Vi har aldri prøvd å være noe mer enn det du ser Vi har aldri snakket om noe annet enn det vi ser De gråe blokkene vi vokste opp I Henger fortsatt med samme folk eg vokste opp med Og det e samme gamle, vi e her alle sammen Og du vet av og til må eg si til deg ”Tjommi, ta deg sammen” Og eg vil’kkje komme med prek, men livet e’kkje no’ lek Og du tenker sikkert ”Kem e du til å si dette her tem meg?” (Det e sant) Eg e en god tjommi, en telefon unna Men hvis du ikkje e I min sone, bare trekk unna Du vet min sirkel består bare av ekte folk Eg lager feitamusikk bare for ekte folk [Refreng]