Satan i halsen

Edle dråper kan trygt nytes av den vanlige mann Den skal vær forsiktig som har boblende blod i sin arm Det finnes ikkje maken, eller tilsvarende forførende vann Prøv å stå imot om du kan, men eg lover deg det går ikkje an Det ville vært totalt uansvarlig, og den reinskårne galskap å våge å fukte leppa med de blanke dråper fra flaska Som mi mor har gjømt, mor har gjømt På loftet, bak bildet av oss tre Med korken skrudd fast av orgelfingrer Med avtrykk av en ring på en fing En peike sådan En ring, minner eg om Som nå tilhører en ravn Det skinner så blankt Svelg og sjå alt Sju blå fioler Heng de om din hals Det brenner så varmt Blod bobler i din arm Ei stripe måneskinn Sola fryser kald I sju lange og sju korte har eg hørt om Blod som koaguleres Orgel som studeres Speil som pulveriseres Og tar det onde grep, Violeta… Der du før holdt fast, er der som det brast Og som av en villhest blir du slått nådelaust i bakken Og alt som er kjent blir satt på vent Ta denne sjansen Spinn hjulet mens du kan Det går et krater i valsen Av strupens tørre sang Kom inn i transen Den stryker deg på langs Du har satan i halsen Nå er du hans barn