Femtakt filosofi

Eg gjekk sju år på et akademi Intellektuell lobotomi Alt eg kan får plass på et papir Dagar kommer, så forsvinner de Så nettene, men ingen husker de Koss i helvete vett du ka du skal bli Sjøl om du er naturlig født Betyr det ikkje at du får en naturlig død Nå går me snart inn i vintertid Som er like vakkert som sommartid Snøen daler som fjær der han ligger kvit Og venter på at våren blir fargerik Og tenk han som slepper å tenka på Alt det som går an, opp i mot alt det som ikkje kan gå an Men han må jo vær død Sei meg kor ifrå er kreativitet Drømmer som blir til virkelighet Hvis du kan tenka det er det realitet, Kenneth? Keffor sjå på det ukjente som en banalitet Når en drøm er frihet i all enkelhet Like simpelt som en tone på trompet Og sett at eg kan lesa inni håndå di Eller stjernene som et alternativ Ka skal du sei hvis me treffes igjen i neste liv Då skal du vel sei Hei hei hei. Skal du denne vei? Hei hei hei. Visst faen skal eg denne vei