Den romantiske tragedien

Dørene glir opp, stig på Du kan få lov å trykke på knappen Heile veien opp i det blå Velkommen til den tusende etasjen Me har all verdens tid på oss nå Du har så mange spørsmål og svar skal du få Når du passerer kver etasje mot bakken i ekstase Hold mi hånd fast, stå med di tå Sånn som di mor, heilt ut på kanten Og ikkje vær du redd, du har jo lov Det svir alltid litt med klump i halsen Åh, om din far kunne sett oss to nå Du er så tapper Og du har heller aldri vært så vakker som nå Tørk dine tårer og så Lener du deg fram Enda littegrann Du lener deg fram Du lener deg fram Eg vett at du kan Du vett at du kan 1000, 900, 800..... Kjenner du det går bedre nå? Det er som om ingenting er bak deg Alt går i sakte kino og Alt du har er rett framfor deg Det er bare snakk om sekunder igjen nå Hold fast mi hånd ut livet og sjå At du og meg fortsatt holder hender i neste liv og Du lener deg fram Enda littegrann 500, 400, 300, 200, 100 Eg har alltid hatt lyst til å bli som deg når eg blir stor mor Syns du nå at eg er blitt stor mor?