Sola i desember

Rett før jul, æ raste rundt Det va surt i Oslo, byen va en nervebunt Det va trangt og tett Og det e`kke lett Under sola i desember Og som sola i desember Hadd` æ ingen tid å miste Æ sku hjem å feire jul i ro og fred Og som sola i desember Sang æ på det siste Verset, får æ kunne komme må avsted På ei trapp, der fikk æ se Ei gammel dame med en bag, ho hadde satt så ned Bagen slitt og grå Dama likeså Under sola i desember Og som sola i desember hadde ho sett bedre tia Så æ gikk forbi som alle andre gjor` Men som sola i desember kom ho lavt og inn fra sia Mens ho stansa må med navnet tell mi mor Og ho ba må hjem på kaffe, men ho så æ sto og rodde Så ho slo det bort og ba må hils mot nord Og ho pekte dit kor ho og hennes elsker engang bodde Ho sa: Der kor æ og minnan enda bor Og som sola i desember va ho vekk i samme stunda Ei venninne av ho mamma uten navn Førr æ ville ikke vite, ikke se, å ville unna Hennes fattigdom og hennes sorg og savn Æ va gla`da ho for Og æ stressa ned mens flyet tok mæ opp mot nord Himmel rød som blo` Enda så æ ho Under sola i desember Himmel rød som blo`