Lovise Lind

Du ser ho stå ved Svolvær havn, førr evig vendt mot hav Æ fant ho rissa inn i stein, på ei gammel grav Og æ hilse dæ Lovise Lind og dine glemte år Du ligg aleina Blandt vindskeive steina Men du sto brud en vår Du ligg aleina Blandt vindskeive steina Men du sto brud en vår Johannes og Lovise Lind, en skipper og hans fru Du hviska ja først blygt så hett, og lykkelig va du Og da havet tok han va det mere enn du kunn forstå Du gikk og venta Mens dine små jenta Lært`minstemann å gå Du gikk og venta Mens dine små jenta Lært`minstemann å gå På kirkegården ved kysten Finns det ikke mange menn Og savnet søng i gresset Og minnan går igjen Og støtta di Lovise Lind, ho står som steina flest Som om de lytta eller ser, utover mot vest Der en sønn, en far, en bror eller en elsker gikk i hav Og æ går langs benkan Ser ungan og enkan Og sorgan grav ved grav Æ går langs benkan Ser ungan og enkan Og sorgan grav ved grav Og savnet søng i gresset Og minnan går igjen På kirkegården ved kysten Finns det ikke mange menn