Josefs julevise

Vi har reist gjennom tida reist helt tell vi fann En by som lå bada i lys Og vi kjente vel nøden fra mange slags land Så vi tenkte her slepp vi å frys Førr der preika og sang dem med rørandes ord Om mæ sjøl og om ho som nu snart sku bli mor Og vi banka på døran i slott og palass Førr vi trengte tell husrom og mat Men de mektige møtt oss med skuddsikkert glass Og de rike de møtt oss med hat Berre småfolk og fattige bød oss av sitt Men de hadde så lite og jobba så stridt Så vi reiste tilbake i to tusen år Vi va sliten og motlaus og kald Og vi trudd vi mått gjeoss som mange førrgår Da vi endelig fant oss en stall Der va skittent og svart der va steina og støv Og ho skreik mens ho fødte men sa fikk dem søv Kanskje gjord' vi en feil der vi for gjennom år Kanskje sku vi ha reist lenger frem Tell ei ti som gjer fattigfolk likere kår Og der døran står åpen førr dem Førr tre vismenn som va her de visste så vel Når de rike blir nødt, slepp de fattige tell Og nu sett æ med ungen på fanget og ser På ei stjerne som skinne sa godt Og æ takke førr varmen og lyset ho gjer Og førr guttungen som vi har fatt Og om Betlehemsnatta blir aldri så lang Har æ håpet i hjertet og jula på fang