Berøringslåt

Da vi var små Og måtte passes på Da var kropsiig nærhet det samme som trygghet og som glede Så ble vi store Spratt ned av stellebordet Og lærte langsomt ei lekse for livet for slik skjer det Å unnskyld var det kneet ditt jeg kom borti med kneet mitt Det var nok en tilfeldighet, man er da kultivert Korrekt og maskert så ikke rør meg Omforladels var det huden din som streifet hud i Hånden min Det var sikkert en tilfeldighet og ikke det du tror du vet Mens blikket ditt freser ikke rør meg (her i alle fall) Og i storgata vår Du vet det er der det foregår Der ble jeg sjenert av en full fyr snakka svært utydelig Han snøvla noe slikt Som at livet er et dårlig dikt Og kontaktløshet og noe sånt Klart jeg syns han var motbydelig Jeg sa Hei flytt den tunge labben din, du holder`n jo rundt skulderen min Han slapp meg slik at jeg fikk gå han måtte da forstå Slik kan man ikke gjøre ikke rør meg Nei slikt giør man bare ikke ikke rør oss Men da vi var små Og måtte passes på Da var kroppslig nærhet det samme som trygghet og glede Så ble vi store