Abortvise

Du og Han Lå sammen i senga, og ute på enga Alt var jo så deilig. Så hardt ubeleilig Kom plutselig høsten. Med alvor i røsten Liv i Deg Enda han sa: "Dette ska`nok gå bra." Før han forlot deg og din verden ble mot deg Han sådde sitt frø. Du kan la det dø! Men tenk deg om For du og de hjemme, kan dere bestemme Om spiren som gror, skal få vokse seg stor Selvom din frihet forsvinner og din ungdom blir minner Så har du liv i deg Og kunne det kreve så ville det leve Det ville be deg med små ord og si: "Livet er tungt mor Men sjansen til glede, den er jo til stede. Så ta ikke fra meg det eneste jeg har: Et håp om et liv Mitt liv."