Kama

[Vers: Tfuzz] Etterhvert vandre du gjennom dagan tildekt med gjørme på nesa Møte verden med et blikk, du kan stikk hvis du itj syns e lett å les av For når du har trynet I sørpa da bli ryggen fort støl Da har du skitna te tilværelsen helt te du faktisk gir faen I søl All har godt av å te av å å drit I korrekt fremtreden Men man treng øyekontakt sjøl om man egentlig e beskjeden Du har et problem hvis knust ølglass e eneste skår I gleden Og æ e den eneste som forsto at du faktisk trengt hjelp her forleden Plutselig har du vandra så læng I vinden at leira kan tørk Hvis framtida di bli fossil av stivna smil, da bli utsiktan mørk Da har du lagd dæ ei maske av det du trur bare e sølevann Mens du egentlig leve et liv du itj kan Da har du bygd dæ en grunnmur, på påla av råtna tre Og ingen andre kan riv den ned og bygg den opp igjen for dæ Da må du faktisk ta støyten og dætt helt ned Så får du sje, når du bygge den opp igjen, kæm du e Det hjelpe itj nå puss støv av gamle maska I må ta dæm av sånn at rynka får gro Hvis du I stedet lar maskan din få rynka Sså e det itj nå sjangs te at æ kan hjelp dæ no