Juan Paradés

[Vers 1] Kossen hadd det vært å hatt en ekte bror Du va kun ni måna stor når du for Uten tåra på øyet og ga mæ et spill Æ veit godt, I hjerte, du e snill Og du leve hver gang æ tenke på dæ Men hjertefeil va ei lenke på dæ Før ditt femte arr så vart lenka brutt Du slapp fri, inn I mæ som liten gutt Du heill dæ bedre no med tida te hjelp Men tanken på dæ e forløsende hjelp Og tanken e sterk om enn sjeldener no Men gangan vi skrik litt om kveldan e god Æ vart lei mæ på gravstein en gang eller to Men treng itj det nå mer no [Vers 2] Slutt å svartmal, æ skriv ut negativ Vis distanse, la mæ lev mitt eget liv Tankesett knebla, skolering derav Bærebjelken morkna, æ bli aldri herda Dæm si: Erik, ta det her med fatning Har mista min skaper, men har fått optimal erstatning Ung dame da nitten, ga varme Æ kan fortsatt vær kald, men har frigjort my harme Æ huske et par ord: ”husk å lev godt” Men ingen sa det va dæm siste, æ føle mæ forrådt Har følt mæ liten, men støtten har vært stor Kompisa, familie og kjærlighet te ror Æ føle glede over små ting, sorg over mindre Det spørs om smerten vil lindre År 2000, brått skille, det e for ille Verdens beste mamma kun levende på bilde [Refreng] Å, Juan, Juan paradés Søv du stilt der vindane blæs Ei stjerne fall I Spanias natt Like klart står tusen att [Vers 3] Du kom aldri, men va her såvidt Et liv kan forandre et liv som mitt Et liv forlatt, men du va her ei natt Ei stjerne bort, æ sjer ingen Men mitt mørke har forlatt mæ før Mitt mørke har itj med lys å gjør I mitt mørke savne æ ingen Vi samle stjerna fra jorda [Refreng]