Tilbake til start

[Vers 1] Åpner ett øye rett før alarmen våkner Jeg kunnet sove mer, men e'kke som om verden stopper Et par push-ups dytter søvnen ut av kroppen Tar en dusj, og pusser tenna, ny bokser, nye sokker Pleide å komme hjem fra byen, klokka halv tre om morran Nå står jeg opp med sola, opp med rette bein foran Sier 'god morgen, Oslo' Eller skal vi si 'god morgen, Sodoma'? Lommebok, nøkkel I beina, opp I skoa Oslo er en sliten jente som har fått smaken på Cola Ser fin ut på avstand, men nesa renner det blod av Og kidsa gjør som (?) sperrer øya opp mot sola Ingen veit sitt eget beste her, for knærne treffer jorda Det er klart det er grenser for hva motherfuckers kan godta Har gravd meg ned som Bin Laden ved Tora Bora En rabbiner I en Tora, eldre dotter I en kobra Men ingenting varer evig, bare spør Keem og Roma [Vers 2] Prøver å produsere Søker etter systemer Så drømmer og reflekterer Føtta mine masjerer Følger meg mellom stedet Gjør at jeg navigerer mellom bølgeslag og gener Studerer karakterer I mengdene jeg passerer Søker noe unikt, men alt jeg ser det reflekterer Følelser forgrener seg I ørsmå problemer Så jeg meg på å leve Tar noen skritt, balanserer [Refreng] Jeg lever bare I dag, og ingen veit når jeg drar Vi'kke gi bort det jeg har, og venter på det som var Jeg lever bare I dag, og ingen veit når jeg drar Vi'kke tilbake til start, og venter på det som var Jeg lever bare I dag, og ingen veit når jeg drar Vi'kke tilbake til start, og venter på det som var [Vers 3] Jeg pleide å lengte etter evigheten På evige leten etter den evige freden Som jeg husker så godt, men ikke har kjent på evigheter Det tok litt tid å forstå at den ikke eksisterer Jeg fokuserer på å puste inn nåtid Pushe av fremtid, og blende av fortid Har begynt å venne meg til å leve et kort liv For uten vinter'n hadde våren vært så kjip Vil ha beina på jorda før jeg letter Vil holder hodet kaldt, før orda rører mine lepper Følger ikke lenger etter de som følger etter Og forføger sine følelse istede for å føle etter Skal jeg grine eller smile av det jeg ser Eller skrive det stille ned og la det hvile I fred La det spire og bli en ide som vi kan dele I sammen Vi er likere enn det vi vet, det er derfor livet er en klisje [Vers 4] Jeg prøver å formulere Setninger I systemet som gleder og inspirerer Hjernen min leviterer, forestiller meg steder Sjela mi er fanga mellom ideer og gener Hvor mange jeg passerer er klare over at de lever? At vi er det som er igjen av fortias imperier For mange scorer gleden av hvor vi egentlig strever Jeg øver på å leve til den dagen jeg klipperer [Refreng]