Mer Enn Ingenting

[Vers 1] Bak meg er det ingenting Småfingrer rundt lillefinger'n min Øyne som ser alt for første gang nå Selv ikke evigheten virker lang nok Velkommen til verden, lille jente Alle her sto på skuldrene til folk de aldri kjente Bygger neste etasje på stilaset mens vi klatrer Ta deg noen pauser underveis og se noe vakkert Du kan'ke lære å gå hvis du ikke tør falle Reiser deg igjen og prøver å finne balanse Og du skal vite at du stammer i fra mennesker Som sto for det de trodde på selv om de kom i fengsel Og likevel kunne forandre meningen i viten De er med deg i genene dine hele tiden Jeg har gått på trynet, gått feil, gått videre Og nå er du her, kjente ikke deg i dag tidlig [Vers 2] Jeg husker alt jeg kommer til å glemme Jeg bærer på for mye jeg burde brenne Har to ledige hender, men hjernen er alene hjemme Har mer å hente, men venter heller i spenning Finner selskap i min egen stemning Har vokst fra skoa jeg går i På tide å bytte retning når målet er uoppnåelig Bedre enn å venne meg til at jeg aldri når de På tide å bytte tema til noe som er forståelig Jeg skriver samme vers for tusende gang Samme ord, samme rim, alt er nogenlunde sant Noe sier meg at livet ikke har kommet så langt Samma det, jeg forventer ikke å komme fram Overlevde min tjuefjerde vinter Ingenting er som de virker, alt går i sirkel Toget går videre og livet står og vinker Årevis har gått og jeg forstår at målet forsvinner Jo mer jeg finner Jeg trenger ingenting, men jeg fikk mer Jeg tar et skritt ned Kjenner jorda, mitt sted Fra hestekjerra, vi har bil og båt og romferd Jeg liker fortsatt best å gå, helst en omvei