Slår sprekker

[Vers 1: Kriss] Han var ungkar, en eiendomsmegler rett fra BI Altfor opptatt av felger og fet bil med tv I Leve livet I fartsfilen på vei mot toppen Han vi'kke si det, men finanskrisen var tett på kroppen Inkassobunken var høy, det samme gjeld og rente Han var den som alltid løy om hva han egentlig tjente Og mente VIP var virkelig viktig og ville ikke virke Som han ikke visste hvilke merker han sku' drikke Så litt flaks, han selger første leilighet på lenge Tre hundre under takst, men provisjonen kunne han trenge Vel hjemme åpnes brevene omsider Det kan'ke stemme, er fra sjefen, masse piss om trange tider Han drar rett ut på byen, han tømmer flaske etter flaske Og fyren skjønner han må gjemme ansiktet bak en stram maske Det siste glasset går ned, lister seg sakte av sted I parken ender turen, og han legger seg ned I skje [Refreng] Gi meg en flaske til, håper noen ser Leaser staslig bil for en passasjer Viser frem en stil som jeg ikke kler Lyver om en mill, håper ingen vet Lurer på hva de tenker om meg Lurer på hva de sier om meg Om meg - om meg - om meg - om meg (om meg) Hva de sier om meg [Vers 2: Erik] De var så lykkelige, nyforelsket var de herlighet Og sku' ta fatt på livet sammen nå, I felles leilighet Delte drømmen som skjedde, og feiret litt I kveld Vinket farvel til sparingen og tankene høy gjeld Frem med dyre bobler for å feire en sprekk I boligboblens diktatur, som plutselig var visket vekk De hadde strukket seg langt, tre hundre mer enn maks Unnskyldte det med at de var tre hundre under takst De tok en omvei gjennom parken for å gå forbi Å titte på fasaden til seksjonen de snart sku' bo I Midt I parken må han tisse, så han blir borte Det ha trodde var et pledd, var plutselig en hvit skjorte Han så den sist på kontraktsmøte samme dagen Møter meglerns livløse blikk, blir som betong I magen Ambulansen forsvinner, de hører lyden av den Han holder rundt henne, og myser på fasaden [Refreng]