Jeg Faller

Høyt deroppe står jeg i tiden; I den grønne, vakre og varme Sterke trekronen, i hvite skyer Omgitt av de vakre og vennlige få Jeg faller Helt ned Høyt deroppe står jeg i tiden; I toppen av verdenstreets krone Fra høyt deroppe faller jeg fra tiden; Ned i det bunnløse, tomme og tidløse I fallet endrer treets bark form Grener og kvister, løv og nøtter Farrer forbi meg i voldsom fart Røttene og marken nærmer seg Tiden min renner bort og ned til et annet sted Inn i døden, ut fra døden Inn i livet, ut fra livet Nedover og over elven Som ingen kilde har Inn i mørket, ut fra mørket; Inn i kulden, ut fra kulden Gjennom tiden, ut fra tiden; Derinne hvor guddommene smiler Jeg drikker fra glemselens elv Ror tørrskodd over hatets hav; Seiler med vinden i ryggen Til maktenes ende, begynnelse og mening