Snart framme

[Vers 1] Mismotet sleppe taket Sollyset finne ei rift Og når inn te sjølvaste sjelå Tungsinnet går av skift Hugnaden øvetar skiftet Og jobbe seg opp lag for lag Slagget og slammet blir fjerna Langsomt når eg dag [Refreng] Me e snart framme nå Det e kje langt igjen Det e ein fryd å ha medvind som følgesvenn Me har gode bør Me vil snart nå havn Då ska gleden forløsas og sorgen blir aldri et savn [Vers 2] Tåkå har låge her lenge Og nekta meg sikt og syn Eg har vore blinde og døve Lamma av torden og lyn Blikket mitt klarne sakte Langsomt drar tåkå seg bort Et landskap får former og fargar Av edlaste rang og sort [Refreng] [Vers 3] Takk te den kraften og maktå Som håpet og gleden besitte Nok eingong vil den evna å jaga vekk marerittet [Refreng]