Veien

[Vers 1] Mangle mang sidespeil, vandre langs livet vei Rundt I sirkla, mista avstikkern - kordan kunn vi ta feil Vi syng dæm sangan vi har med en stygg og skranglat gitar Selv om dæm e feil vil vi alltid forkynn dæm valgan vi tar Så læng det e lyst vil æ gå helt te æ kjæm te et kryss Forlate verden her, ser mæ tebake- slænge et kyss Æ stille spørsmålet og håpe at æ fatte svaret Og reise dit en vakker dag e som en takke tale Dæm si ka vi ska si, samme spytt I flere munna Får vi lykkelige stunda bare dytte vi dæm unna Kordan gangsti ska vi ta, gå mot ei framtid som e bra Eller ikke for nånn like sæ her og dæm har det vanskelig for å dra Nånn sa det e viktiger med veien dit enn Eålet nådd selv om premien kan vær den fineste seng Andre si at det e viktiger at veien dit blir overstått Ja så dæm kan få aill den hvilen dæm treng [Refreng] Det e en vei som vi må gå, men den kan bli så grå Den e her for mæ og der for dæ - en vei som vi må gå [Vers 2] Vi høre enten sannheten eller forvrenge setningen Måten vi forhold oss te skapelsen bestemme retningen Det e to veia som vi kan ta, æ kan jo velg og først gå Det å vær eller å ikke vær har alltid vært det spørsmålet Pilgrima på leiting etter gledeshus Men fant itj fram for det dæm kalle for en gud har flere tusen ansikta Nånn e vakker, nånn e ond, nånn som snakke, nånn e stum Nånn e gammel, nånn e ung og nånn e fattig, nånn e dum Manifestere sæ gjennom måten vi behandle liv Når vi fanges inn I virkeligheten som vi vandre I Godhet e tankesenter av væren som alltid e våken Gjennom objektiv virkelighet som hold framtia åpen Ondskap e tankesenter av ikke-væren som øve på søvn Gjennom å gjør sæ te materie med forførende løgn Eksistens: et evig paradoks og en glimrende gave Universet som ser på sæ sjøl mens det stirre tebake