Robosapiens

[Vers 1] En søvngjenger vil heller drøm lenger Bare han har et glitter gitter bur med fine sølvstenger Sitt der spedbarn e mata sine gena med data Støtt testa, kjøttkretsa rundt noen sena med kabla Æ va altid sist, prøvde å gå på vannet men æ sank I piss Føkk en antikrist, æ e en Fulcanelli alkemist I en sky svovel som tyne den brysomme nykommer Syt-ungens blytunge skryt for å bryt ned den sykdommen Dem falt I en koma, og har drømma om ting og tang Æ spalte atoma bort fra bønn av en kirkemann Og løgna som virke sann, hver bidige blir sjikanert Når dem tenkte så kort at dem bytte frihet mot sikkerhet Æ si det så bittert ment om ting dem ikke har viten om Så dem gikk herfra like dum for å sitt I et lite rom Æ føl itj ansvaret for mæ å før en samtale Bak syntaks I det her sløve sansbare døde landskapet [Refreng] Nr. 6 I en landsby, dømt og stængt inn Vi sitt fast I en trangsynt ønsketenkning Og e tvangsfora oppdikta Magnum Opus Og forandre modus så vi mangler fokus [Vers 2] Alt e laga som stengsel, alt e planlagt som skremsel Om du viser tegn på frihet blir du fratatt din pensel E slava I fengsel som vil ha rasker ny dose Av vårres faste psykose, utsatt for masse hypnose Æ går blandt robosapiens- mekaniske menneska Men gjør Gurdjieff sitt arbeid Så alt det maniske vrenges av har tanka I symbol Kom å forankra mitt syndrom Hit æ vandra og slit enda med cassandra sitt syndrom Æ rette blikket mot cella, ser aill som sitt der I fella De fleste ser itj det og trur dem har ei plikt å bli trella Itj nå trygt og nært, når alt rundt her e og stygt og fælt All her har ei frykt å bær, veit itj hvordan å bygg ei sjæl Dramatisk å skifte gir I apatiske simple liv Til å innse at man leve fanatisk som imbesil Hør fangens dilemma, enten ligg lamma I senga Eller våkn opp og hør klangen av lenka- føl trangen å steng av