Krysset

[Vers 1] Det finns et veiskille for reisende som dæm stoppe ved For å kom dit må du gjennom skog som må hogges ned Men vær forsiktig, det e få som har fått det te For i skogen finns det ting du ikke vil fokke med Lys i det fjerne blir letter å sjå Så alle reisende veit kordan retning å gå Du vil hør en svak lyd før du kjæm te en åpning En melodi om fortid, fremtid og nåtid Synet blir møtt av en støyende mengde Av folk og nånn veiskilt te høyre og venstre En eremitt si, bare føl dæ som hjem Vi bruke bøker som peng, du kan bare kjøp det du treng Så hei, velkommen hit, du kan sett dæ ved leirbålet Om du e skadd kan vi hjelp dæ å plei såret En rasteplass for dæm med rust i lakken Dæm som e sliten og gjerne vil ha en pust i bakken Vi e ganske mang her, som du klare å se Og endel vil itj forstyrres, la dæm plages i fred Vi har dæm som kjæm å spise så drar dæm Av sted også har vi endel folk her med varige men Det e som regel dæm som blir te dæm eldres Med sine brev hjem som skrives og sendes For mang av dæm har vondt der lidelsen kjennes Men dæm vil itj tru på at pinen vil vendes [Refreng] Å finn nå som e bortgjemt kan føles lett å klar Men spørsmålan blir fort glemt i søken etter svar Drar igjen, tar mæ frem for å finn en såkalt sti Drar igjen, tar mæ frem her e ingen som kan bli [Vers 2] Æ gikk lenger inn og fikk en rundtur av leiren Og så grublende folk som en skulptur av stein For en munnfull på veien, ta med tankeføde Når du ska trampe føre for det e langt og øde Sa eremitten fulgt av ser du dama som sitt der Trur hu blir straffa når vi e plaga med drittvær At værgudan straffe bare hu, ingen andre Som det eneste offer av guds sinte tanke Så my bagasje e en uting å samle Men svært få vil åpne når budbringern banke En realisasjon der man innser sine feil Før det skjer, trur itj æ det finns en finer leir Enn det hær, ser du mannen ved siden av Og han som går der, den karen e likedan Arrogant og drikk alt i baren av vitenskap Dæm ser på oss her som faen så lite smart Ser du no kor store ego som kjem hit E med på å sleng drit og ber om ei fremtid Dæm flestan av dæm der tar retningen venstre I en spiral nedover og rett i et fengsel Det e svært få som vil slit opp mot fjellet Av dæm e det mang som ikke vil vit om det heller Som lik i en kjeller i en grå vegga verden Æ sa takk for mæ før æ forsetta ferden