Fram I Lyset

[Vers 1] Lite lys, lange daga, mangle alle varmegrada Ailt e bare samme drama, lunka pils og kalde dama Som bare vil handle vara, verden her har mange fara Og aill e plaga så no sitt vi her som gamle kara Uten håp og drømma, ingen av oss her e overlønna Elendig uke som avsluttes av en dårlig søndag Men ja ok, æ trur nok livet blir litt bedre vist æ Riv mæ bort fra selvpåført lidelse og egoisme Kor faen kom du fra oppstarten te et liv i kaos Peke fingra, trur at dæm e smart og står og flire av oss Ingen vil hjelp, si lykke te før dæm stenge døra Vil at vi ska søv- vi trykkes ned mot ei seng i søla Så vi ligg no her og rope dra te helvete Det verste e som regel det man mottar fra et menneske For blir man desperat så kan man sverge te alt Hu va itj ainna enn det verden e - kald [Refreng] Når æ si dæm ut blir ordan her te renselse Viske bort arran fra demona som æ kjæmpe med Gjør mørket bevisst med sannheten som temme dyret Bringe det ubevisste frem i lyset [Vers 2] Bare to sjæla som møttes på vei mot sine mål Og sanka erfaringa, ja du veit jo kordan livet går Æ står å ser mæ rundt på kaia etter feil fisk Fler av dæm i havet, enten haia eller stein bit Når mørket kjæm og drar mæ inn med et fakka nytt slagord E det vanskelig å tenk det her e en katalysator Det blir itj fremgang uten motgang ironisk nok E som oftest offer for dem tilstandan som bor i oss Så klart æ va negativ, loka filteret mitt vekk Æ så itj verden lenger med en rosa linse effekt Æ hadd nånn avhengighetsfølelsa som dytta mæ ut av kurs Kjemisk, serotonin, dopamin, lykkelig e en rus Men ingenting vare, for en vare e nå man kjøpe Det va ingenting igjen, det bare lå der øde Står fast, må sett den ene foten foran den andre Som det vi gjør når det blir bare rot og går fra hverandre [Vers 3] Ned her og guble i aill tingern som æ burde vit Sannheten kan vær ei stygg drittkjærring sånn subjektivt Delvis min feil, æ fikk itj gjort alt det æ lovt å gjør Så alt det va itj all good som det va året før Så ingen utvei så forsvant'a ut ei åpen dør Veien vårres skilles no, må finn ei ro og gå den sjøl Om såret blør så må vi patche oss opp Vi spille hånda vi ble gitt og vi har trekt vårres kort Men da, det eneste selskap æ hadd va lyden av vind Og et par mentale skylappa som gjor synet mitt blind Men det va før æ så du kom så nydelig inn Og no får æ alltid et håp når æ ser lyset ditt skinn Fordi lys e kjærlighet e viten i en verden full av hat Æ villa redd mæ sjøl, men ka hjelp det når det kun e prat Klart itj å følg mitt eget råd, det må implementeres Og lærdomen den må anvendes, den må vinkles og bedres