Fra Kaos

[Vers 1] Har veien behandla dæ bra? fant du og samla nå svar? Kan ingen se det som du ser og kalle dæ gal Mang e kalt på, men e itj sånn at alle vil dra Trives med livet der dæm pines der som fargan e svak Ingen av fangan blir spart, mens vi som skjønne at vi snart kan Røm ut mot et rart land og svøm ut mot et klart vann Vi går alein, dykke i dypet, vi ska finn oss sjøl Bringe død te falsk personlighet som vil ha ting som før Verden her e fullt av større og nånn fillefeil Full av psykopata med maska som snill og grei På en skillevei når æ reise ut eller innover opp i min Heis te gud, æ må tæmmen og sett mitt beist i bur Midt i komfortsonen, vil ha fred og litt utkobling Nei fuck det, se på livet som en levende utfordring Den utfordringa e kanskje for å gjør ting lett Ved å bruk det som e vanskelig som et springbrett [Refreng] Den som ska lær må lid, den som må lid ska lev Alt e erfaringa man treng for å gjør livet ber Kjenne at sola skinn, kjenne at jorda spinn Kjenne at hodet går fra kaos te et roa sinn [Vers 2] Alt det vi tenke det e kanskje ikke det vi føle Vil ut av rommet men har planta blikket ned i hjørnet Vi e som hamster som e satt te å lev i ei eske Aill klatre på hverandre, vil ha sin del av det meste I den verden her e ingenting evig og ekte Plukke opp smula når vi veit vi fortjene det beste Det e så lett å bli opphengt i dem nettan vi Spinn for oss sjøl og blekke i, vil alltid trekkes inn Æ har itj peiling, æ veit itj ka som bli rett å si Alt æ veit det e bare at sannheten kan sett mæ fri Har vært her gang på gang, fuck it, æ lagd en sang Så æ kan klar å heis mæ sjøl opp som et kvantesprang Man lukke døra bak så åpnes det nye Snuble æ i dørstokken og går æ på trynet Så får det vær, æ rede som æ ligg så dårlig med dyne Vil heller våkne og ikke forstyrr det sovende dyret [Vers 3] Livet tar synopsis videre Skritt for skritt innover, en symbolsk innvidelse I verden som snart møte et dystopisk hvilested For blandt oss skjule det sæ en psykotisk fiende Den e der ut blandt folk og inn i oss sjøl Vi veit liksom det som e, men kan itj finn nå å gjør (nei) Guten tar å leve seint, han bruke bare egne bein Følge sitt eget lys, går uten kart og lede veien Æ kan se det no, forandring e en bra ting Prosessen e som alkemi, forvandling fra et svakt sinn Te en stein, aldri gi opp kontroll på livet ditt Buret i di hule hånd e der du hold din frihet i Trur itj med æ veit at æ kan gjør det æ vil Itj lenger brikke ført bak lys i et forførende spill Går mot objektivitet, legg fra mæ plagsomme vana Så om æ veit så ska æ gjør, æ e itj sparsom med svaran