Diagonalt

[Vers 1] Knuse illusjonen, æ putta I et speil En ny start- å tenk på slutten e en feil Klart itj å gå lenger, følt brudd I mine bein Men se på'n no, gutten e en stein Forma gjennom nå som kalles for ildprøve Spytte sannhet ut te aill dæm som vil hør det E varme og finn føde vårres eneste mål Vi enten leve for I morra eller leve I går Va bare lidelse, det nådd mæ opp te anklan Æ tenkt negativt, æ villa bort med tankan Æ snakke åpenlyst om ting æ har sett Som en håpløs frustrasjon, mitt sinne forkledd/ Æ gjømt mæ bort fra dela av livet for å få vær I fred Universet sa det at lidelse ska du lær dæ ber Æ va han som spurt, men ikke alltid fatta svar Klart itj å lær nå fra det som aldri vart nå av [Refreng] Æ kan itj si at veit en snarvei Opp, men æ leite og reise barbeint Fra tapern som hate og spør om nedfall Te skapern som skape sæ sjøl I flertall [Vers 2] Alt e en skole, så æ går rundt å bær ei væske Som e fylt opp med sand for æ ska lær ei lækse Tar det opp på glatt føre der æ strør sparsomt Og vil itj gå I samme fella så æ trør varsomt E født alein og æ vingle I et evig drama Før æ dør alein- det kan ingen ta det ifra mæ Mitt eget ego- en fake, en "venn" æ e vant te Bygd mæ en rustning som Reich, fortrængt det langt ned Selv medlidenhet, æ mått steng av den tanken Armeringa må brytes opp ei lenke av gangen Æ tenkt: skull itj æ kom igang med livet mitt snart? Men lite visst æ at den hadd en snikende start Vært en bizar tur, men æ like det rart Men altfor mang spørsmål, så lite besvart Rur fra gamle sår æ vil itj riv det mer av Æ må kom mæ opp og fræm - diagonalt